Min første dag i New Delhi, India

Det å komme seg hit var i seg selv en av de største utfordringene jeg har hatt i mitt liv. Og nå tenker jeg ikke på den fysiske reisen, men den psykiske. Det å mentalt forberede seg på å leve i et fremmed land med en helt annen kultur enn min egen og alt det innebærer. De som står meg nærmest, som har holdt rundt meg i time etter time, vet spesielt godt hva jeg snakker om. Dere er verdsatt… Virkelig. Det var vanskelig å innse at man er en person av over 100 som sliter så sterkt med noe så mange andre gleder seg til. Nå sier jeg ikke at jeg var den eneste som grudde meg og slet med dette altså. Men jeg snakker om mengden av hva jeg har angst for og hvor nære jeg var å la det ta avgjørelsen for meg, å ikke reise i det hele tatt. But I did, og nå ligger jeg i India og svetter. Om jeg er glad for at jeg dro eller ikke, gjenstår å se. Tankegangen endrer seg konstant, og venter i spenning på at den skal stabilisere seg.

Vi ankom New Delhi i går natt og ble kjørt i en bil som er eldre enn den hjemme (!) til hotellet med det fiffige navnet "Smyle Inn". Personalet er forresten utrolig koselige og hjelpsomme. Og siden da har jeg sovet i ett til for fire timer siden, da jeg ble med ut for å jakte på spiselig mat. Det innebar en halvtimes kjøretur bak på en tuk-tuk der sjåføren, som alle andre sjåfører, ikke skjønte "can you drive us back to where we started, please?!" og holdt tuta konstant inne. Vi endte opp i en rikmansdel av byen, før vi endelig fikk oss tilbake til utgangspunktet og fant restauranten vår. Den var ironisk nok under restaurering. Til slutt endte vi opp på et røykfylt sted og bestilte mat. Vi spiste den ikke da, men en ting må meg si. Ølflaskene her er gigantiske! Herregud, de er på størrelse med vinflasker og koster 12 kroner. Mygod, jeg døde litt. 

Akkurat nå ligger jeg på hotellet i en trippelseng (!) og hører på kaoset av fyrverkeri utenfor. Det er nemlig den årlige helligdagen Divali som er i full gang. Dette er en lysfestival hvor det er stearinlys å finne overalt utenfor, typiske "julelys" på alle vegger og konstant fyrverkeri fra kl 21.00 til 02.00 Indisk tid. Det er blomster og mennesker overalt. Vi ligger forresten 3,5 time foran norsk tid, noe jeg finner litt forunderlig. Personlig trodde jeg det var fordelt i hele timer, dette tidssonesystemet, men neida! For det er nemlig et kvarter forskjell bare fra India til Nepal! Spennende. 

Men selv etter min søvnperiode på 15 timer istad kjenner jeg det er på tide å sove igjen. Oppdatering og bilder kommer etterhvert tenker jeg. Natta!

Slenger med et par crappy bilder jeg tok ut fra bilen fra flyplassen...

Broombroom... TUUUUT