Og det er kun førsteutkast, men tviler på at jeg noen gang kommer til å gjøre det ferdig, so here we go!
Analyser gjerne, men det er ikke lov å overanalysere. Ikke du heller, mamma.
Se meg
Jeg er uvel, kvalm
Kjenner angsten presse på
Stirrer høylytt utover fra mitt hjørne
Det er alltid kveld
Før var det morgenen
Nå er det støtt
"Se meg!" roper jeg
Men ingen forstår
Mitt velutviklede språk er stumt
Jeg revner
Det sildrer,
men etterlater ingen spor
Håpløst, endeløst
men det kler meg ei
Kler ingen
Som et sterkt fat
Tåler masse tyngde,
masse skitt
Men så snart det slår sprekker,
er det for lengst i tusen knas
Hver bit fikk egen farge
Det passer ikke lenger sammen
De største bitene er forsvunnet
Ingen forklaring på hvor
Bare blekk
Fargen var feil
Alt ender?
Hvor?
Når?
Se meg, for faen!
Jeg er så lei.
Jeg er her. Jeg ser. Jeg vet. Men jeg bryr meg. Jeg er glad i deg.
SvarSlettLang klem. Til deg. Fra meg. Uten analyse. Bare klem.
SvarSlettMamma
Det jeg ser av deg er så fint. Jeg vet at det er tøft, og jeg håper at du kan se selv hvor fin du er. Og så håper jeg du kan kjenne at noen ser deg når du har det vondt også. Selv om fighteren har styrke til å tåle mye skit, så er det tøft å bære. Lykke til og husk at noen er glad i deg :-)
SvarSlett