Katharina v.0.2: Frem og tilbake!

I skrivende stund sitter jeg på toget med Gard på vei til Trondheim by og vaier. Jeg på innrømme at jeg personlig er litt skuffet over hvor bra standarden er på toget. Jeg forventet meg noe mye mer Sesam Stasjon-lignende. Gammelt og sjarmerende, et tog som matchet mitt nye studentbevis. Det er herlig, en rosa lapp med underskrift og skolens stempel på, med webcambilde av meg printet ut på vanlig ark. Og selvfølgelig er det hele laminert. Årstallene er skrevet opp på rekke langs siden av studentbeviset, og mitt årstall, 92, er klippet i med hullmaskin. Sånt liker jeg. Men da toget ankom på den minst like sjarmerende togstasjonen, følte jeg meg en smule bedratt. Sammenlignet med mine forhåpninger så det ut som et lite flytog, og selv om døren på toget måtte åpnes manuelt med et håndtak (plusspoeng der, tildelt av forventningsavdelingen) var setene alt for store og behagelige, dørene mellom vognene - elektriske og toget vaiet til og med mindre enn de på Gjøvikbanen. Selv om det ikke skal så mye til da, siden de vaier helt usannsynlig mye. Sovner man i ytterste sete der, må man ha armlenet oppe ellers skal man ikke se bort ifra og våkne brått i det hodet treffer midtgangen. Men nå må jeg si at det, til tross for manglende sjarm, var meget behagelig å skrive på dette toget da. Takket være parallelle og stabile togskinner.

Nå kjører vi just gjennom Levanger, og været er fantastisk. Det kommer til å bli godt og komme seg litt ut av bobla på folkehøgskolen, som så mange beskriver. Jeg kjenner den selv, nå har jeg vært på ett sted i tre uker. Det er uvant å se nye ansikter og andre hus. Samme om man går på Rødbrygga (den lokale puben) eller Coop Prix, så møter man både lærere og elever. Men så får jeg jo virkelig kompansert det hele i en ny og litt utvidet boble i India og Nepal i fem uker!

Nå skal jeg og Gard som sagt inn til Trondheim, og der skal vi sove på hotell en natt, utforske bylivet og feste litt. Mja ok, kanskje litt mer enn litt da. Blir herlig. Skal sove på Britannia Hotell, bade litt i bassenget og slappe av. Hørt noen rykter om at vi skal prøve å finne et sushi-sted å spise på også. Omnomnom, gleder meg.

Også må jeg bare nevte en episode som provserte veldig tidligere i dag. Nemlig et foredrag vi var på. Det var en seig fyr fra Røde Kors som stod og breia ut om hvor genialt bra Norge var og hvor forferdelig de andre hadde det. Vi var liksom dems eneste redning. Og han belærte oss også om hvordan mennesker er satt sammen, bl.a. slik at alle har et ønske om å hjelpe hverandre osv. Det ble veldig lite tyngde i det han sa, kredibiliteten hans sank til bunns. Også var det bare én logo i hele verden som var mer kjent enn Røde Kors sin, og det var Coca Cola. Men de brukte jo milliarder på markedsføring, mens det gjorde jo ikke Røde Kors. Røde Kors hadde ikke brukt noe penger på sånt. Neida, det var jo ikke akkurat nøyaktig det han stod der fremme og gjorde, markedsførte Norge Røde Kors. Og han innrømte selv i starten av foredraget at han var en av de få lønnede i Røde Kors. Dette fant jeg ganske motsigende. Og kjære vene. Da han fant ut at han ikke hadde tid til å gå gjennom alt, hoppet han elegant over tørken i Afrikas Horn for heller å snakke om det éne tilfellet av leksehjelp til 100 elever i én moské i Norge de hadde fått til. I tillegg snakket han i minst 15 minutter tilsammen om viftereimer på biler og om hvor sykt dyre og flotte bilene til Røde Kors var. Vi måtte gå ut tilslutt.

Også over til noe mye mer koselig! I går, på fredag kveld, hadde vi barnebursdag! Ja, du hørte riktig. Sinnsforvirrende og deilig på en gang. Alle kledde seg ut som barn, spiste sjokoladekake med seigmenn og non-stop på, hørte på barnesanger, putekrig og kilelek. Var skummelt som bare det, men også utrolig befriende. Avslappende. Onepiece. Så godt som alle levde seg livlig inn i rollen sin, men jeg følte på en måte at det ikke var skuespill. Jeg føler vel egentlig at det aldri er skuespill. Skuespill er ikke skuespill, det er å finne sider i seg selv man sjeldent bruker og spille på de. Det tror jeg på. Alle har litt av alt i seg, og noen sider er kraftigere enn andre. Akkurat som at jeg tror alle egentlig er bifile, eller kanskje heller panfile som noen liker å kalle det. Sånn, om man ikke hadde blitt påvirket av miljø. Noe man forsåvidt alltid er, så teorien forblir bare en teori. Men om man ser på andre pattedyr som har sex for nytelse, har de sex uanhengig av kjønn. Sex, livet, alt vil alltid kun baseres på det egoistiske i en selv. Dessverre, kan man vel si. Har man ikke like stort utbytte av sex dersom partneren ikke nyter det også, så er det jo allikevel et kriterie man personlig har, og som må utfylles for at det skal bli best mulig for seg selv.

… Dette skrev jeg da på toget forrige lørdag, men fikk ikke postet det før nå av forskjellige grunner. Det ble ikke like mye festing og ingen bading, men utrolig mye, deilig sushi. Dessuten er jo Trondheim i seg selv ikke noe annet enn en skjønn by. Skal tilbake dit på torsdag etter skolen og sove over til fredag. Deretter skal jeg og Gard ta flyet hjemover sammen, HJEM! Gleder meg umåtelig mye til å se familie og venner igjen. Og katter, søsken… Savner alle voldsomt mye.

Så har det seg sånn at pedagogikken folkehøgskolen utsetter oss ungdommer for, fungerer veldig bra på meg. Og det trives jeg godt med. Har gjort en hel del selvstendige ting i det siste, som jeg ellers ikke ville gjort så mye av. Og det plager meg ikke å gjøre disse tingene engang, det føles heller ganske behagelig. En gang i uka er det romvask. Flotte greier, får to skoletimer til å vaske et lite rom. Og gjør man det dagen før da, så har man plutselig to fritimer. Prima. Har også søkt om visum til India- og Nepalturen. Bestilt og fått nytt bankkort (fordi jeg mistet det andre) med feil kontonummer på! Vasket mengder med klær og betalt regninger. Gjevt å bli mer selvstendig altså.

Har hatt valgfag i dag. Bilder fra det kommer, eksperimenterte med lys og lang lukkertid. Veldig artig!

Og her er noen bilder fra Gard var på besøk (uredigerte):