Fant igjen en tekst jeg skrev første året på videregående...

MANDAG 14. SEPTEMBER 2009 

SKREVET AV KATHARINA STRANDBAKKE

Innvandring til Norge - vårt land?

• Verden er for alle, ikke bare for noen. Er ikke Norge en del av verden da?

Innvandring til Norge kan man dele inn i to grupper. Lovlig og ulovliginnvandring. Men det vi har kontroll over og kan bestemme over er denlovlige innvandringen og hvordan vi som land skal velge å ta hånd om det temaet.

Norge er et land som har veldig mange ressurser og goder. Vi er et sterkt og rikt land som egentlig ikke trenger sette spørsmålstegn på stort, det handler ofte i bunn og grunn om ønsket og viljen til å få til noe og hvordan vi velger å gå frem for å nå målet. Vi kan velge og vrake i hvem vi vil hjelpe, bare vi setter oss inn for å ønske det. Noen mener at de som trenger hjelp i Norge burde bli tatt hånd om først, siden de er født i landet og burde ha førsterett på hjelpen. Andre mener alle burde ha like mye rett til å få hjelp, siden ingen er mer verd enn andre. Men personlig tror jeg at Norge har mer enn nok ressurser til å hjelpe både de som bor i Norge ogde som kommer til oss for å klare seg, eller for ønsket om et bedre liv. Om vi kan hjelpe alle, hvorfor velge bare noen?

Ingen har kontroll over hvor de blir født, og mange innvandrere kan oppføre seg kriminelt i våre øyne fordi de kommer fra et land med andre kulturer og normer. Kanskje kommer de fra et land der krig er en del av hverdagen og kvinneundertrykkelse ikke har et navn, men er en naturlig del av hverdagen. Da er det ikke lett å komme til vårt land og bli sett stygt på fordi de er slik de har lært å være, når ingen på sitt eget språk ikke engang forteller de at det de gjør er galt i vårt land. Og det er også slik at det negative som skjer, som mennesker gjør, engasjerer folk mest. Derfor blir det mest fokus på det i media, noe som gir oss et feil inntrykk av hvordan folk som ikke er født i Norge er. De er kanskje ikke akkurat som oss, hvis man ser bort i fra hudfargen. Men da er det påvirking fra arv og miljø som har skapt de. De er dannet akkurat som oss nordmenn. Hvor deres grunnmur blir laget kan de ikke noe for. Også skal det sies at det ikke kun er innvandrere som gjør kriminelle handlinger. Absolutt alle folketyper gjør feil valg i livet. Men vi må lære å respektere hverandre og heller strekke ut en hjelpende hånd enn en neve, så tenker jeg reaksjonene vi selv skaper også blir annerledes.

Alle partier vi kan stemme på i Norge i dag mener at innvandrere må søke om asyl før de skal få lov å bo i landet vårt. Det er hvordan denne prosessen foregår som skiller partiene fra hverandre. For å stille to motsetninger mot hverandre mener Rødt at de ”Vil gi oppholdstillatelse til alle som har vært mer enn 15 måneder i landet, uten krav til arbeid”, mensFrP ”Vil at kirkeasylanter pågripes og sendes ut av landet.” og ”Vil stramme kraftig inn på asyl- og flyktningpolitikken og ha lukkede asylmottak”.

Dette er to vidt forskjellige måter å behandle medmennesker på. Og i bunn og grunn handler det meste om penger. Hvor mye penger skal vi legge i de som ikke er vårt ansvar, i og med at de ikke er født i vårt rike land? Skal vi virkelig prioritere det? Det handler om prioritering.

Men sett av asylsøkere kommer inn i landet og blir møtt med etomsorgsfullt smil og varme. Noe vi har mer enn nok av, så vi kan tillate oss og sløse litt. De får asylmottak som ikke er av betong og må si seg villige til å lære seg Norsk så både utenlandske kvinner OG menn kan komme ut i arbeid og gi noe tilbake til oss som takk for hjelpen. At de lærer våre tradisjoner og levemåter, men at også de lærer oss sine, så vi kan respektere hverandre. For vi er ikke bedre enn de, selv om vi er født i et rikere land. Så hvorfor oppføre oss slik?

En stor fordel med å ta imot innvandrere til Norge i tillegg til å hjelpe de, er hvordan de kan gi oss innvirkninger på tradisjoner, språk og lære oss deres kulturer også. Å lære mer om andre gjør det også ofte lettere å ha respekt for de, siden mange mennesker har vanskelig for å respektere og forstå om det er noe ukjent. Da velger mange heller retningen å bli redd, dermed gå rett i forsvarsposisjon. Noe som ikke er særlig fordomsfritt og vennlig. Vi har jo egentlig ingenting å frykte, bare vi lærer de å kjenne. Og jeg har ikke hørt mange som har noe stort imot kebab eller taco, eller innflytelse på språket! Eller å ha noe imot å kunne ta taxi på julaften! For dette er goder vi nordmenn får! Men de tar vi lett forgitt, selv om det er de vi ofte frykter som gir oss godene. Det er noe vi burde fokusere mer på, mener jeg.

De som kommer til vårt land blir ofte sett på som svake, men det er ikke sjeldent at det er de som har måtte tåle mest om man sammenligner i helhet. Så hvorfor kreve så masse av dem, når de har så mye å gi? Eller, hvorfor kreve ennå mer av dem, har ikke livet krevd nok? Personlig ville jeg likt at vi hadde like mye respekt for mange av de, slik mennesker iblant har til soldater. De har kanskje ikke alle kjempet i fysisk krig, men at de har kjempet som sterke og tapre soldater gjennom livets krig er det ingen tvil om. Det er ikke for ingenting de kommer til oss for å søke ly.

Og med tanke på at vi med mest ressurser er de som tørker ut de fattiges elver, burde vi ha nok mot til å se konsekvensene i øynene og gi de i hvert fall et lite glass med vann? Og ikke bare å lukke øynene, tenke ”ute av synet, ute av sinn” og snu oss med en kald skulder. Vi er da ikke en haug med ignoranter, er vi?

Jeg tror nok at min mening har kommet ganske tydelig frem nå. Jeg mener at alle burde ha like muligheter. Og har vi som land muligheten til å forbedre dette, så hvorfor ikke? Hvorfor ikke gi litt av pengene vi støtt skal spare (som våre barnebarnebarn kanskje ikke får muligheten til å benytte seg av når vi herjer slik med miljøet) til de som trenger det nåisteden? Vi har nok å ta av.

Husk: Det er de som eier minst som har dyrka det du eter.