Ny start

Etter en kjøretur på nærmere 10 timer, (som for meg innebar soving i usikrede stillinger og distrahert lesing, og for mamma, konstante, raske blikk i speilet for å sjekke om hengeren hang som den skulle (Ja, så mye hadde jeg med meg)) ankom vi Sund Folkehøgskole som skal være mitt hjem de neste ni månedene.

Mitt førsteinntrykk var svært bra. Det første jeg så var tagget kunst langs den ene murveggen på hovedbygget, som fortsatte oppover langs pipa. Kunstverket illustrerte en slags rakett, og det hele var fargerikt og meget godt gjennomført. Jeg fikk følelsen av at her måtte det være lov å være seg selv. Det føltes godt. Deretter ble vi møtt av snille, imøtekommende mennesker som mer enn gjerne ville hjelpe til med å bære de sinnssyke mengdene med bagasje jeg hadde med meg. Er forsåvidt ennå ikke ferdig med å pakke helt ut. Og dette til tross for at jeg mottok noe som kunne minne om sjokkreaksjoner allerede i går kveld, da jeg innrømmet å ha en del rydding igjen. Men som sagt, dette skal være mitt hjem, så da må man jo føle seg hjemme.

Jeg har enerom, og trives svært godt med det. For å fungere så mye sosialt som denne typen tilværelse krever, er det godt å ha et lite kryp-inn å trekke seg tilbake til når man føler for det. Et sted man kan fordøye alle inntrykkene i ro og mak. Rommet er stort og lyst. Jeg har et stort vindu, også. Utenfor det har jeg en av de fineste utsiktene jeg har beskuet. Jeg ser epletrærne i bakhagen på skolen, jeg ser havet og... En gravemaskin.

Inderøy er en Veldig liten plass. Med stor V. Jeg som kommer fra Hadeland, føler jeg har en del kompetanse når det kommer til slike påstander. Føles dermed på en merkelig rask måte litt hjemme. Og da er jo allerede mye gjort.

Det er, som jeg trodde, en liten-stor samling av fantastiske mennesker her. Mange sterke individer som har masse å by på. Det gjør ting tryggere med en gang. Lærerne er gode å kommunisere med og maten er god. Dette kommer nok til å bli et flott år. Virker som at alle har rett. I hvert fall når det kommer til den saken!

Nå skal jeg legge meg, prøve å snu døgnet på hodet atter en gang. I morgen er det opp kl. 07.00 for så å møte på morgensamling som er fast hver éneste dag! Deretter frokost, også starter det. Spennende, skummelt og veldig interessant. Savner alle da. Skal innrømme det.

Her er noen raske bilder som illustrerer litt. Kommer nok fler i morgen! God natt!

Noen av de jeg savner (I hvert fall de som lot meg ta bilder av dem, hinthint lillebror!)

 Været oppover var vått og vakkert...

Liten smak av rommet og bildekollasjen av vænnan og familien miin