Da er det straks eksamen igjen! Det vil si at jeg endelig finner tid til å frembringe den jeg er, tydeligere enn ellers. Med det mener jeg at jeg i slike eksamensperioder finner det mye enklere og mer tiltalende å bruke energien min på alle andre ting enn å lese til eksamen. Dette er noe jeg tror de aller fleste kjenner seg igjen i og kan relatere til. I mitt tilfelle har jeg minst fire måter å kanalisere ut energien min på.
1. Huset er aldri renere enn når jeg leser til eksamen. Dette er veldig logisk siden de fleste konsentrerer seg bedre når det er ryddig og rent rundt dem. Og la oss være ærlige; Det er mye mer fristende å vaske hus enn å lese til eksamen.
2. Jeg har oppdaget en tendens. I slike perioder har jeg en tendens til å foreta impulskjøp på spill. Dette er selvfølgelig helt greit, fordi jeg vet jeg kommer til å bestå og tar det med så knusende ro at jeg belønner meg selv på forskudd. *kremtkremt* Eller så er det kanskje min måte å tilby meg selv en positiv nok forsterker så jeg faktisk klarer å få noe faglig gjort! (Se, jeg har lest!)
3. Jeg blir mer kreativ enn ellers. Eller, jeg får til å uttrykke mer kreativitet jeg har inni meg, enn ellers! Det har nok noe med å gjøre at den venstre, logiske delen av hjernen blir mer stimulert enn ellers gjennom eksamensforberedelsene, og at hjernen (ihvertfall min, født i vekten osv) er opptatt av å skape en viss balanse. Da trenger også min høyre hjernehalvdel å bli brukt!
4. Jeg blir mer bevisst på mitt eget samfunnsengasjement og mine egne meninger i visse saker.
Sistnevnte får meg til å atter en gang blåse støv av denne seiglivede bloggen. Jeg har noe å si. Det er mye som engasjerer meg med samfunnet vi lever i i dag, men lite engasjerer meg så mye som hvordan vi behandler medorganismer.
I det siste har jeg bevisst sluttet å lese/se på nyheter. Jeg vet at jeg uansett vil få med meg det viktigste gjennom radioen som surrer på nattbordet og ikke minst gjennom sosiale medier som har en tendens til å presse på oss uendelige mengder med nyttig og desidert unyttig informasjon til en hver tid. Men en ting er sikkert, det når frem. Og denne spesifikke saken jeg skal skrive om i dag, mener jeg, viser så tydelig hvilken faktisk ufattelig makt den 4. statsmakt, medier, har over å sette ting på dagsorden. På hvilken måte, med hvilken vinkling DE ønsker. Og det er den vinklingen majoriteten kommer til å ta i bruk når de snakker rundt saken.
I dette tilfellet ønsker jeg å snakke om en sak som jeg først leste overskriften til gjennom flere kanaler på Facebook. Jeg scrollet videre. Deretter våknet jeg til en ganske lang reportasje på P1 om nettopp dette temaet. Ukeslutt representerte saken ved å intervjue flere parter, men allikevel kom det kun frem to smålige perspektiver på saken. Og det er disse smålige perspektivene som setter griller i hodet mitt.
Temaet var den AKTUELLE (viktig stikkord) saken som stormer mediene for tiden om russen som er anklaget for å ha stjålet pingvinkyllinger... La meg først av alt understreke at jeg ikke forsvarer denne handlingen på noen som helst måte, det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er å gjøre et forsøk på å sette saken i et litt større perspektiv. Et saklig perspektiv, i mine øyne.
Fire ungdommer er anklaget for å ha stjålet tre pingvinkyllinger fra Atlanterhavsparken i Ålesund. Dette har skapt enormt engasjement på sosiale medier og har de siste dagene vært den mest delte saken i Norge i flere nettaviser. Ungdommene er siktet etter dyrevelferdsloven for å ha hensettet, altså flyttet, dyr i hjelpeløs tilstand.
Guri Idsø Viken skrev i går, 15. mai, en sak på Aftenposten Debatt , om denne nyhetssaken og reagerer på samme måte som meg når det kommer til hvor stort fokus denne saken har fått i media. Som jeg har nevnt tidligere så er en av de temaene jeg engasjerer meg mest i hvordan vi behandler medorganismer. Det er så klart i første rekke mennesker, og jeg er lykkelig for å se at Viken representerer denne siden av saken i media. Ikke overraskende men dessverre kommer ikke denne saken like tydelig frem som skjebnen til disse fire pingvinkyllingene, noe jeg i seg selv lar meg provosere av. Men mitt fokus i denne sammenheng er dyrevelferd.
På Ukeslutt på P1 i dag, hørte jeg et intervju med noen russ fra Ålesund som forklarte hvordan de de siste dagene kunne gå på butikken og møte foreldre som dro vekk barna sine i det de spurte om russekort. Russen som ble intervjuet snakket om hvordan foreldre oppfordret til å avskaffe russetiden og at det var i orden for barna å spytte på russen. Dette var som sagt en russ sin uttalelse, men det er tydelig at denne nyheten har nådd frem til mange og skapt et sterkt følelsesmessig engasjement. I Ukeslutt omtalte lederen i Atlanterhavsparken det som ”hat”. Dette provoserer meg grenseløst.
Nå kommer jeg til poenget her. Hvordan kan denne saken om fire ungdommer og tre pingvinkyllinger skape hat? Hvordan kan fire ungdommer risikere å bli dømt til tre års fengselsstraff for å ha behandlet disse dyrene på en forferdelig og utilgivelig måte, når staten bidrar med nærmere 40 millioner i subsidier til pelsdyrnæringen hvert år?
Jeg er ikke hyklersk og sier at alle 270 pelsfarmene i Norge begår grov dyremishandling, men det er en kjent sak at dyrevelferd ikke står i fokus hos mange av de. Man trenger ikke lete spesielt lenge før man finner ting man egentlig ikke vil vite om disse dyrenes situasjon. Pelsoppdrett er til for å tjene penger. Man tjener mindre penger jo mer dyrevelferd man tilbyr.
Jeg forstår at det er flere sider til denne saken. Pingvinarten er utrydningstruet, det er kriminelt å stjele, jeg forstår alt dette. Men jeg tror ikke det er derfor denne nyheten har gått ”viral”. Jeg tror det er fordi, som zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum Petter Bøckman uttalte i Ukeslutt på P1 i dag, at pingviner er så lette å identifisere seg med. De går oppreist som mennesker, hanner og hunner holder sammen hele livet, det er mange filmer som handler om personifisering av pingviner. Og jeg synes det er provoserende at det er det grunnlaget som må til for at vi som mennesker skal engasjere oss i nyhetssaker. Når det er flere hundre tusen dyr som gjennomgår en minst like grusom skjebne hver dag i vårt land. Ikke for moro og spenning, men for penger. For pelsdyroppdrett har en like enkel ”synder” som russen. Om det er det vi trenger? Men det er kanskje ikke så lett å få den 4. statsmakt til å skrive slik om en sak som ikke er like enkel og et engangstilfelle? Kanskje særlig ikke når staten selv bidrar i så stor grad for å opprettholde denne næringen. Det gir oss en anelse om hva staten også tjener på det. Tjener på å behandle hundretusener av dyr over lange perioder, på tilnærmet samme måte som vi ser for oss at disse pingvinkyllingene har blitt behandlet.
Når jeg ser på nyhetskriteriene, så ser jeg en åpenbar forskjell mellom denne saken og nyheter rundt pelsdyroppdrett. Nærhet/personifisering/identifikasjon. Situasjonen til dyrene i pelsdyrnæringen er kanskje noe man absolutt IKKE har lyst til å føle på nærhet til eller identifisere seg med? Men så er det heller ikke slik at en nyhet trenger å dekke alle kriterier. Så min melding til journalister der ute. Skriv om det som faktisk er saka! Du trenger ikke være usaklig eller fronte et politisk standpunkt for å skrive en nær og aktuell, vesentlig sak om disse pelsdyrene. Bare forhold deg til fakta. For den onde fakta i pelsdyroppdrett er det mer enn nok av. Vi har nå sett at dyrs velferd utløser et stort engasjement blant befolkningen. Folk bryr seg om hvordan dyr har det! Men vinkling og perspektiv er alt. Du som har verktøyene for hånden. Bruk de rett. Mennesker er lei av å høre om hvor jævlig alt er. Det er jo derfor jeg også prøver å unngå nyheter for tiden. Vi vil ikke vite om noe vi ikke kan gjøre noe med! Men jeg tror at om du som journalist kan dra inn noe nært og personlig i denne sammenheng, og få befolkningen til å snakke så høyt om sine meninger rundt dyrevelferd i større skala, så må politikere forhåpentligvis høre etter. Det er ihvertfall mitt håp.
Om du gadd å lese alt dette, tusen takk! Nå må jeg tilbake til eksamenslesingens dype dal. Men det kommer mer enn en god ting ut av prosessen!
Del ditt engasjement, samme hva det handler om. Og ha en fin dag.
- Fred inn!
1. Huset er aldri renere enn når jeg leser til eksamen. Dette er veldig logisk siden de fleste konsentrerer seg bedre når det er ryddig og rent rundt dem. Og la oss være ærlige; Det er mye mer fristende å vaske hus enn å lese til eksamen.
2. Jeg har oppdaget en tendens. I slike perioder har jeg en tendens til å foreta impulskjøp på spill. Dette er selvfølgelig helt greit, fordi jeg vet jeg kommer til å bestå og tar det med så knusende ro at jeg belønner meg selv på forskudd. *kremtkremt* Eller så er det kanskje min måte å tilby meg selv en positiv nok forsterker så jeg faktisk klarer å få noe faglig gjort! (Se, jeg har lest!)
3. Jeg blir mer kreativ enn ellers. Eller, jeg får til å uttrykke mer kreativitet jeg har inni meg, enn ellers! Det har nok noe med å gjøre at den venstre, logiske delen av hjernen blir mer stimulert enn ellers gjennom eksamensforberedelsene, og at hjernen (ihvertfall min, født i vekten osv) er opptatt av å skape en viss balanse. Da trenger også min høyre hjernehalvdel å bli brukt!
4. Jeg blir mer bevisst på mitt eget samfunnsengasjement og mine egne meninger i visse saker.
Sistnevnte får meg til å atter en gang blåse støv av denne seiglivede bloggen. Jeg har noe å si. Det er mye som engasjerer meg med samfunnet vi lever i i dag, men lite engasjerer meg så mye som hvordan vi behandler medorganismer.
I det siste har jeg bevisst sluttet å lese/se på nyheter. Jeg vet at jeg uansett vil få med meg det viktigste gjennom radioen som surrer på nattbordet og ikke minst gjennom sosiale medier som har en tendens til å presse på oss uendelige mengder med nyttig og desidert unyttig informasjon til en hver tid. Men en ting er sikkert, det når frem. Og denne spesifikke saken jeg skal skrive om i dag, mener jeg, viser så tydelig hvilken faktisk ufattelig makt den 4. statsmakt, medier, har over å sette ting på dagsorden. På hvilken måte, med hvilken vinkling DE ønsker. Og det er den vinklingen majoriteten kommer til å ta i bruk når de snakker rundt saken.
I dette tilfellet ønsker jeg å snakke om en sak som jeg først leste overskriften til gjennom flere kanaler på Facebook. Jeg scrollet videre. Deretter våknet jeg til en ganske lang reportasje på P1 om nettopp dette temaet. Ukeslutt representerte saken ved å intervjue flere parter, men allikevel kom det kun frem to smålige perspektiver på saken. Og det er disse smålige perspektivene som setter griller i hodet mitt.
Temaet var den AKTUELLE (viktig stikkord) saken som stormer mediene for tiden om russen som er anklaget for å ha stjålet pingvinkyllinger... La meg først av alt understreke at jeg ikke forsvarer denne handlingen på noen som helst måte, det er ikke mitt poeng. Mitt poeng er å gjøre et forsøk på å sette saken i et litt større perspektiv. Et saklig perspektiv, i mine øyne.
Fire ungdommer er anklaget for å ha stjålet tre pingvinkyllinger fra Atlanterhavsparken i Ålesund. Dette har skapt enormt engasjement på sosiale medier og har de siste dagene vært den mest delte saken i Norge i flere nettaviser. Ungdommene er siktet etter dyrevelferdsloven for å ha hensettet, altså flyttet, dyr i hjelpeløs tilstand.
Guri Idsø Viken skrev i går, 15. mai, en sak på Aftenposten Debatt , om denne nyhetssaken og reagerer på samme måte som meg når det kommer til hvor stort fokus denne saken har fått i media. Som jeg har nevnt tidligere så er en av de temaene jeg engasjerer meg mest i hvordan vi behandler medorganismer. Det er så klart i første rekke mennesker, og jeg er lykkelig for å se at Viken representerer denne siden av saken i media. Ikke overraskende men dessverre kommer ikke denne saken like tydelig frem som skjebnen til disse fire pingvinkyllingene, noe jeg i seg selv lar meg provosere av. Men mitt fokus i denne sammenheng er dyrevelferd.På Ukeslutt på P1 i dag, hørte jeg et intervju med noen russ fra Ålesund som forklarte hvordan de de siste dagene kunne gå på butikken og møte foreldre som dro vekk barna sine i det de spurte om russekort. Russen som ble intervjuet snakket om hvordan foreldre oppfordret til å avskaffe russetiden og at det var i orden for barna å spytte på russen. Dette var som sagt en russ sin uttalelse, men det er tydelig at denne nyheten har nådd frem til mange og skapt et sterkt følelsesmessig engasjement. I Ukeslutt omtalte lederen i Atlanterhavsparken det som ”hat”. Dette provoserer meg grenseløst.
Nå kommer jeg til poenget her. Hvordan kan denne saken om fire ungdommer og tre pingvinkyllinger skape hat? Hvordan kan fire ungdommer risikere å bli dømt til tre års fengselsstraff for å ha behandlet disse dyrene på en forferdelig og utilgivelig måte, når staten bidrar med nærmere 40 millioner i subsidier til pelsdyrnæringen hvert år?
Jeg er ikke hyklersk og sier at alle 270 pelsfarmene i Norge begår grov dyremishandling, men det er en kjent sak at dyrevelferd ikke står i fokus hos mange av de. Man trenger ikke lete spesielt lenge før man finner ting man egentlig ikke vil vite om disse dyrenes situasjon. Pelsoppdrett er til for å tjene penger. Man tjener mindre penger jo mer dyrevelferd man tilbyr.
Jeg forstår at det er flere sider til denne saken. Pingvinarten er utrydningstruet, det er kriminelt å stjele, jeg forstår alt dette. Men jeg tror ikke det er derfor denne nyheten har gått ”viral”. Jeg tror det er fordi, som zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum Petter Bøckman uttalte i Ukeslutt på P1 i dag, at pingviner er så lette å identifisere seg med. De går oppreist som mennesker, hanner og hunner holder sammen hele livet, det er mange filmer som handler om personifisering av pingviner. Og jeg synes det er provoserende at det er det grunnlaget som må til for at vi som mennesker skal engasjere oss i nyhetssaker. Når det er flere hundre tusen dyr som gjennomgår en minst like grusom skjebne hver dag i vårt land. Ikke for moro og spenning, men for penger. For pelsdyroppdrett har en like enkel ”synder” som russen. Om det er det vi trenger? Men det er kanskje ikke så lett å få den 4. statsmakt til å skrive slik om en sak som ikke er like enkel og et engangstilfelle? Kanskje særlig ikke når staten selv bidrar i så stor grad for å opprettholde denne næringen. Det gir oss en anelse om hva staten også tjener på det. Tjener på å behandle hundretusener av dyr over lange perioder, på tilnærmet samme måte som vi ser for oss at disse pingvinkyllingene har blitt behandlet.
Når jeg ser på nyhetskriteriene, så ser jeg en åpenbar forskjell mellom denne saken og nyheter rundt pelsdyroppdrett. Nærhet/personifisering/identifikasjon. Situasjonen til dyrene i pelsdyrnæringen er kanskje noe man absolutt IKKE har lyst til å føle på nærhet til eller identifisere seg med? Men så er det heller ikke slik at en nyhet trenger å dekke alle kriterier. Så min melding til journalister der ute. Skriv om det som faktisk er saka! Du trenger ikke være usaklig eller fronte et politisk standpunkt for å skrive en nær og aktuell, vesentlig sak om disse pelsdyrene. Bare forhold deg til fakta. For den onde fakta i pelsdyroppdrett er det mer enn nok av. Vi har nå sett at dyrs velferd utløser et stort engasjement blant befolkningen. Folk bryr seg om hvordan dyr har det! Men vinkling og perspektiv er alt. Du som har verktøyene for hånden. Bruk de rett. Mennesker er lei av å høre om hvor jævlig alt er. Det er jo derfor jeg også prøver å unngå nyheter for tiden. Vi vil ikke vite om noe vi ikke kan gjøre noe med! Men jeg tror at om du som journalist kan dra inn noe nært og personlig i denne sammenheng, og få befolkningen til å snakke så høyt om sine meninger rundt dyrevelferd i større skala, så må politikere forhåpentligvis høre etter. Det er ihvertfall mitt håp.
Om du gadd å lese alt dette, tusen takk! Nå må jeg tilbake til eksamenslesingens dype dal. Men det kommer mer enn en god ting ut av prosessen!
Del ditt engasjement, samme hva det handler om. Og ha en fin dag.
- Fred inn!
